Hei du. Jeg kom over din side www.likestilling.com, og vil gjerne ta meg friheten til å kommentere noen av forklaringene dine. Sitat: "Problemet kommer når deres ego blir truet og de ikke lenger har noen kontroll over sin personlighet. Mens normale mennesker kan innrømme feil og mangler oppfatter psykopatiske individer dette som en direkte trussel mot sitt ego. I en slik situasjon er det ID´s underbeviste krefter og adferd som tar kontroll over personen. Dette gir seg utslag i adferd og handlinger ovenfor psykopatens offer. Det være seg ektemake eller arbeidskollega. Det geniale i dette synes å være psykopatens evne til å skjule denne avvikende adferd, ja faktisk vise en "over-normal" adferd når andre en deres ofre er til stede. Kun den som er psykopatens "narsissistiske supply" opplever denne adferden." Faktisk atferd som er nevnt over: * Psykopaten blir truet * Innrømmer ikke feil * "Overnormal" atferd Antakelser som er nevnt over: A: Oppfatter som direkte trussel mot ego B: ID's underbevisste krefter og adferd tar kontroll over personen Både antakelse A og B ovenfor er tautologier, og kan brukes som merkelapp på hvilken som helst type passende atferd. Dette er klar synsing over hva som skjer inne i et forstyrret menneske. Istedenfor å kun beskrive faktisk atferd, bruker du forklaringer som ikke er falsifiserbare, og heller ikke bevist av forskning. På websiden din tar du deg tid til å kritisere alle og enhver for å ikke ha gjort jobben sin godt nok. Spørsmålet er om du selv er kompetent nok til å gjøre jobben din hvis du tyr til pseudoforklaringer av hva som skjer. En del antakelser, som er åpenbare brudd på Occhams razor.
Svar:
Donald Duck to Rune More options 4:59 pm (2 minutes ago) Heisann, og takk for ditt svar. Jeg er skuffet over hvor irrelevant det var til kritikken min. Jeg har til min fornøyelse (og forhåpentlig også din) laget en liten tekst som jeg har kalt EN PSYKOANALYSE AV PSYKOANALYSE 1) ID, ego, ,superego, ubevissthet, fortrengelse, traumer, forsvarsmekanisme pluss en rekke andre begreper attributteres i et høyt avansert vokabular til hva som skjer ved et menneskes atferd. Det ironiske med disse begrepene er at de kan brukes om hverandre, er tvetydige, lite operasjonaliserbare og uvitenskapelige. Eksempel: <sett inn freudiansk vås her> gjør at Per ikke klarer seg gjennom dagen. Pers <sett inn freudiansk vås her> gjør at han stjeler is fra gamle damer. Videre kan jeg putte inn i det tomme feltet: * Fortrengte traumer gjør at Per ikke klarer seg gjennom dagen. Pers forsvarsmekanisme mot dette gjør at han stjeler is fra gamle damer. * ID og ego er i en slik konflikt som gjør at Per ikke klarer seg gjennom dagen. Pers ubevisste impulser gjør at han stjeler is fra gamle damer. Slik kan man holde på med hele dagen. Det ligger ingen gyldige grunner bak disse forklaringene på atferd. De simpelt nok passer inn i setningen og gjør at den får et analytisk preg. På denne måten kan psykoanalytikeren leke avansert, og få vanlige mennesker til å bite på kroken. "Ojsann! dette hørtes jammen avansert ut. Da må det være en uttenkt analyse!" Psykoanalytikeren bærer likhetspreg med karakteren kalt ridefogden i Ludvig Holbergs stykke "erasmus montanus." Ridefogden er en mann som snakker avansert tåkeprat, og får derfor mange mennesker til å høre på hva han sier, fordi de fleste tenker som så at vanskelig prat må også være uttenkt prat. 2) Psykoanalytikeren utgir seg for å være både vitenskapelig og akademisk, men når det kommer til egne analyser, så er det uttallige eksempler på at de strider mot vitenskapelige og akademiske måter å behandle ting på. Dette gjelder blant annet: * Occams razor - Et prinsipp som sier at man ikke skal lage mer antakelser enn nødvendig. Alle slags underliggende konflikter psykoanalysen blander inn er antakelser om hva som skjer. * Falsifiserbarhet - det skal gå an å motbevise en teori. Psykoanalytiske forklaringer er så generelle at de så og si kan gjelde for alt Med vennlig hilsen DD